– Ja, sier Dag Rykkje.
– Jeg kjørte med for høy hastighet. Det gikk for fort. Jeg var stresset. Jeg skulle rekke kolonnen i Måbødalen. Jeg skulle ikke ha gjort det jeg gjorde.
Måtte rekke: Dag Rykkje begrunner den høye hastigheten i Eidfjord sentrum med at han skulle rekke kolonnekjøringen i Måbødalen. Her står bilen fra Rykkje i venstre felt og venter. Kolonnene kjører hver halvtime.
Brutalt bråk
Det er en vanlig dag i Eidfjord. Formiddag. Stille og rolig. Trafikken gjennom sentrum ruller som vanlig. Personbiler, bobiler, busser og trailere.
Barna på vei til skolen har gått over broen ved bensinstasjonen og er trygt framme i klasserommene.
Jeg går på gangvegen ved siden av hovedvegen ut av sentrum, østover.
Formiddagsidyllen brytes av et helvetes bråk.
Det begynner med en kraftig rusing av motorlyd som går over i en infernalsk tuting. Det vil si: Det er ikke tuting i tradisjonell forstand. Lyden fra en trailer som «legger seg» på hornet er ikke noe bært-bært. Sjåføren utløser en lyd så ekstrem og intens at det skreller mellom fjellene i Eidfjord.
Jeg skvetter til. Ser en personbil – og en trailer som ligger noen få og små meter bak. Den intense tutingen fortsetter mens traileren legger seg ut og kjører forbi.
Det hele skjer i en 50 og 60-sone.
Barn til skolen: Denne gangbroen i Eidfjord sentrum benyttes av mange barn og ungdom hver dag – til og fra skolen og i fritiden. Noen velger «snarveien». De krysser vegen uten å gå broen. Derfor er dette er trafikalt utsatt sted. Og det er her Dag Rykkje innrømmer at han kjørte med alt for høy hastighet og starter en infernalsk tuting på en personbil som ligger foran. – Ville varsle, sier han.
Irritert
Jeg er så tett på hendelsen at jeg ser en trailersjåfør som er tydelig irritert og oppjaget. Henger over rattet.
Og jeg ser en redd sjåfør i personbilen som sterkt misliker det som skjer.
Jeg ser navnet Rykkje Transport på bilen. Googler og finner transportfirmaet med adresse i Norheimsund.
Det er Håvard Rykkje som tar telefonen da jeg ringer.
– Dette må være en som ikke er fast ansatt, er det første han svarer på det jeg kaller villmannskjøring i Eidfjord.
– Men er det en unnskyldning eller forklaring på kjøringen? At han ikke er fast ansatt? Spør jeg.
– Dette må jeg finne ut av, svarer Håvard Rykkje.
Håvard Rykkje sender en mail. Her legger seg flat. – Dette skal ikke skje, skriver han.
I klare ordlag refser han sjåføren.
I etterkant viser deg seg at den Håvard Rykkje sterkt kritiserer, er Dag Rykkje.
Det er hans far.
Erfaring
Dag Rykkje er ingen hvem som helst i transportnæringen.
På nettstedet Tungt.no og bladet Transportmagasinet blir han omtalt som en av «de aller mest erfarne transportmenneskene i Norge».
Det begrunnes med hans bakgrunn som sjåfør, trafikk-lærerskolen, tungbilmekaniker, 20 år i Statens vegvesen som kontrollør og ikke minst hans virke som kursleder i godstransport.
Det siste er såkalt YSK kurs, yrkessjåfør-kompetanse. I intervjuer understreker han at lokale sykepleiere, brannvesen og politi er sentrale i undervisningen.
Hadde avtale
Etter oppfordring fra sønnen ringer jeg Dag Rykkje. Og jeg spør hvorfor han kjørte som han gjorde gjennom Eidfjord.
Han svarer: – Jeg ville rekke kolonnekjøringen i Måbødalen, der er det vegarbeid.
– Kolonnene kjører to ganger i timen. Er det et problem?
– Ja.
– Hvorfor er det et problem?
– Jeg hadde en avtale med en truckfører i Ål. Som skulle losse bilen.
– Og han eller hun kunne ikke vente?
– Vi hadde en avtale.
– Du kjører fra Vestlandet til Hallingdal og gjør en avtale som står og faller på en halv time.
– Ja, slik er dette yrket. Det er stress og mas. Hele tiden.
– Hvorfor kunne du ikke beregnet bedre tid; kjørt tidligere?
– Jeg gjorde det, men kø og problemer. Blant annet i Ålvik. To timer ble forsinkelsen. Slik er dette yrket. Mas og stress. Hele tiden. Stress. Mas.
– Hva skulle du levere i Ål – som gjorde truckavtalen så viktig. Ferskvarer? Matvarer?
– Nei, limtre.
– Og det kunne ikke vente en halv time?
– Vi hadde en avtale. Truck-føreren og jeg.
Vet ikke
Jeg spør Dag Rykkje videre om hvor stor fart han hadde gjennom Eidfjord, først i 50-sonen og deretter inn i 60-sonen hvor han kjører forbi personbilen foran.
– Vet ikke, sier han.
– Men du brøt fartsgrensene?
– Ja. Det gikk for fort.
– Hva tror du?
– Aner ikke. Var mest opptatt å rekke neste kolonne i Måbødalen.
– Hvorfor denne ekstreme tutingen?
– Greit å varsle at jeg kommer.
– Men dette gjør du i en 50- og 60 – sone?
– Ja, men bilen foran fikk ikke opp farten.
– Sjåføren bremset trolig ned på grunn av en fartsdemper ved gangvegen til skolen?
– Mulig det, men det gikk for sakte. Jeg hadde ikke tid til dette.
– Strekningen du kjørte forbi på – med en lang trailer – er kort. Var kjøringen trygg?
– Jeg hadde full kontroll.
– Du var veldig nær en sving – uten oversikt – før du var forbi personbilen.
– Men det gikk bra.
– Tok du en sjanse?
– Nei, jeg hadde full kontroll. Ingen problem.
– For meg så det ikke slik ut.
– Jeg hadde full kontroll.
Jevnlig: Rykkje Transport kjører jevnlig gjennom Eidfjord sentrum.
SISTE
Denne er artikkelen er sendt til Statens vegvesen, avdeling for tilsyn. Det er de som godkjenner undervisningsansvarlig for de såkalte YSK-kursene som Dag Rykkje driver.
Statens vegvesen reagerer kraftig på det som kommer fram i artikkelen. Les mer om dette senere her på Eidfjord-Nettavis.no senere.